Kastrer katten din!

Kastrering er en den beste og mest effektive måten å redusere hjemløshet blant katter på. Ved å kastrere katten din kan du bidra til å redusere dette problemet.

Det finnes alt for mange hjemløse katter i Norge. Hjemløse katter sliter vondt, spesielt på vinterstid. Menneskeskapte årsaker gjør at de lider en langsom og pinefull død av sult, kulde og sykdommer. Det finnes ikke villkatter i Norge, bare hjemløse katter som en gang var noens familiedyr og deres avkom. Som ansvarsfull katteeier kan du være med på å senke antallet hjemløse katter ved å kastrere katten din. Både hunn- og hannkatter bør kastreres.

En kjønnsmoden, ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt, i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man i teorien kunne ende opp med over 89 millioner katter. Hovedgrunnen til at det ikke blir så mange katter som dette, er at en stor andel av kattene ikke overlever lenge. Kastrering vil forhindre at mange katter lider og dør av sult, kulde, skader og sykdom.

Ved å kastrere katten din er du i tillegg med på å øke kattens status; det blir færre katter i Norge og dermed vanskeligere å få tak i en katt – dette vil igjen gjøre katter mer eksklusive.

Hvordan kan du bidra?
– Kastrer katten din
– Oppfordre andre til å kastrere sine katter
– Meld deg inn i Dyrebeskyttelsen Norge og støtt vårt arbeid
– For spørsmål og svar, klikk her

Bedre for helsen

Kastrering har flere helsefordeler for katten din – samtidig som det gir deg fordeler som eier.

– Hunnkatten slipper løpetid som kan være stressende, og de slipper belastningen ved å bære frem mange kull.
– Hunnkatten slipper p-piller som øker risikoen for utvikling av jursvulster.
– Katten slåss mindre og vil ikke parre seg. Dermed minsker faren for alvorlige virussykdommer, f.eks. felint leukemivirus (FeLV) og felint immunsviktvirus (FIV)- Katten streifer mindre og holder seg mer til hjemmet – faren for å forsvinne minsker. Det gjør også faren for å komme ut for ulykker som kan oppstå på lange turer bort fra hjemmet.
– En ukastrert hannkatt har også sterkere urinlukt og behov for å markere. Ved kastrering kan du unngå nabokrangler som følge av markering i naboens hage. Du kan også forhindre slåssing med andre katter i nabolaget med medfølgende veterinærregninger som du som eier kan bli stilt til ansvar for.

Hjemløshet hos katt

Ansvarsløshet hos mennesker gjør dyr hjemløse. Mange skaffer seg dyr på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate dyrene til seg selv fremfor å skaffe dyrene et nytt hjem. Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norge dyr fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Dessverre rekker vi ikke alltid frem i tide, og dyrene dør før de blir funnet, eller må avlives grunnet sykdom eller skader. Nær 85% av dyrene Dyrebeskyttelsen Norge redder er katter.

Manglende restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å øke antallet uønskede familiedyr. Når familiedyr som katt og kanin ikke blir kastrert, forverrer det problemet ytterligere.

Det finnes ingen offentlig hjelp for hjemløse dyr, derfor trår Dyrebeskyttelsen Norge til og redder cirka 8000 hjemløse dyr hvert år. Dyrene er ofte underernærte, og de fleste har behov for veterinærbehandling. Vi sørger for at de blir rehabilitert og omplassert til nye, omsorgsfulle hjem.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker – deres eksistens er ikke til for å være en kjæledegge eller et leketøy for oss mennesker. Dyrene er en del av familien og ikke noe vi bare kan kaste fra oss den dagen vi går lei av dem. De skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Lov om dyrevelferd, § 3).

Våre familiedyr er domestisert over så lang tid at de er avhengige av oss mennesker. Ved å gjøre et familiedyr hjemløst, vil dyret utsettes for en usikker fremtid og sannsynligvis sikker død.

Kattens verdi

Nesten alle dyrene som Dyrebeskyttelsen Norge hjelper, er katter. I forhold til hund, har katter en lavere status i samfunnet, og Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt for å øke kattens status i Norge.

Mens anskaffelse av hund ofte er ensbetydende med høye utgifter, er det vanlig at katter gis bort gratis på annonseplasser som Finn og i ulike dyregrupper på Facebook. Dette reflekteres også senere i dyreholdet, hvor blant annet ID-merking og jevnlig veterinæroppfølging av katter ofte er fraværende, mens dette er selvsagt i de fleste hundehold. Dessverre er det ikke uvanlig at noe som gis bort gratis, blir tatt for gitt. Dyrebeskyttelsen Norge mener det må koste å anskaffe seg katt for å redusere den bruk og kast mentaliteten dessverre en del mennesker har til katter i dag.

Katter er overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. Dette kan blant annet skyldes at katter er mer utendørs på egenhånd, sammenlignet med andre familiedyr, som gjør dem mer utsatt for angrep.

Mange av kattene som tas inn av våre frivillige er syke og har skader. Iblant må vi ta den tunge avgjørelsen å heller la katten slippe lidelsene, enn å prøve å gi den behandling. Hjemløse katter lever et tøft liv og er blant annet utsatt for frostskader om vinteren, øyeproblemer ved skade eller sykdom, bittskader og ulike smittsomme sykdommer. Ikke alle kattene vi tar inn trives sammen med mennesker, da de kan være født av en allerede hjemløs mor, eller har levd for lenge uten menneskelig kontakt. Disse kattene vil ikke ha et godt liv i et vanlig hjem. I noen tilfeller vil det eneste humane være å avlive dyret, fremfor at det fortsetter å være hjemløst og utsettes for sykdommer, skader og underernæring. I andre tilfeller kan det tilrettelegges via lokalavdelingen en levesituasjon hos eksempelvis et permanent fosterhjem med oppfølging.

ID-merk katten din

En katt som både er kastrert og ID-merket – er en katt som blir tatt vare på av en ansvarlig familie/eier. Dette er viktig, både for din egen katt og for å forhindre lidelse for andre katter.

ID-merking gjør at familiedyr som har kommet på avveie kan finne hjem igjen. ID-merking av katt gjøres hos veterinær, som injiserer en liten kapsel med en mikrochip under huden på katten. Mikrochipen er programmert med et nummer, som vil følge katten resten av livet.

En katt som blir funnet kan tas med til en veterinær hvor de har skanner som avleser kattens unike ID-nummer, og dette nummeret finnes i et register. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, politiet og noen redningstjenester har også slike skannere. Kattens chipnummer er lagret i et register hos DyreID, hvor de fleste ID-merkede familiedyr i Norge blir registrert. Dersom dyrets ID-nummer er kjent, kan man gjøre ID-søk via DyreID på internett og få fram hvem som er eier av dyret. Du kan lese mer om ID-merking her: www.dyreid.no.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker obligatorisk ID-merking for alle familiedyr

Organisasjonen har arbeidet for lovpålagt ID-merking i over 40 år. Under kan du lese om noen av årsakene til dette ønsket:

  • Flere dyr som kommer bort fra sine eiere vil finne veien hjem igjen – og dermed reduseres antall dyr som blir hjemløse
  • Familiedyr uten ID-merking har i praksis ikke rettsvern
  • Ansvarliggjøring av dårlige dyreeiere, blant annet i forbindelse med dumping av dyr eller mishandling
  • Sikre riktig identifisering av dyr, for eksempel ved salg av dyr over disk (zoobransjen) og ved avl av dyr
  • Hjelp oss – Signer oppropet for innføring av obligatorisk ID-merking!

Spørsmål og svar

Hva er forskjellen på kastrering og sterilisering?

Kastrering og sterilisering er to forskjellige inngrep som begge gjør dyret steril, men virkningen av inngrepene er noe forskjellig. Kastrering er det vanligste inngrepet. Her fjernes de kjønnsproduserende kjertlene og dyret mister både trangen til å lete etter make, behovet for å markere og selvfølgelig muligheten til å formere seg. Ved sterilisering kuttes kun eggleder/sædleder noe som vil medføre at dyret mister evnen til og formerer seg, men katten vil fortsatt ønske å finne en make og fortsatt ha trang til å sloss for å markere sitt område.
Del denne artikkelen:

Kan ikke katten få p-piller?

P-piller gir økt risiko for kreft, livmorbetennelse og diabetes. I tillegg er p-piller et usikkert valg fordi katten kan kaste opp/spytte ut pillen eller ikke være hjemme når pillen skal gis.

Del denne artikkelen:

Er det ikke dyrt å kastrere katten sin?

Du er ansvarlig for at din katt skal være frisk og ha god velferd. Det kan fort bli dyrt å fostre opp et kull med kattunger eller gjentatte veterinærbesøk ved skader og sykdom hos den ukastrerte hannkatten.

Del denne artikkelen:

Skal vi bestemme om katter skal få lov til å reprodusere seg?

Ved å domestisere katten har menneskene gjort den avhengig av oss. Ved å ta en katt inn i familien har du ansvaret for din katt og for at det ikke blir enda flere hjemløse katter.

Del denne artikkelen:

Vil det ikke bli fritt for katter hvis alle kastreres?

Det vil alltid være katter som er ukastrerte og dermed reproduserer. Det er ingen fare for at det ikke fødes flere kattunger.

Del denne artikkelen:

Vil katten min forandre personlighet?

Ja, til det positive! Kastrerte katter slåss mindre og streifer mindre. Det er dermed mindre risiko for at katten blir skadet eller blir borte.

Del denne artikkelen:

Må katten ha et kull med kattunger før kastrering?

Katter har ikke behov for å få kattunger for at de skal utvikle seg normalt. Tidlig kastering har vist seg å ha positive helseeffekter.

Del denne artikkelen:

Kilde: Dyrebeskyttelsen Norge

Del denne artikkelen: